Foreløpig er det en sykkel, en lten lastebil og noen riggere i det fjerne. Det blir annerledes klokka 22.00 i kveld. Foto: Jørgen Mathisen

Semitraileren har blitt en scene på toppen av friluftsområdet i Bodøsjøen. Mellom de gamle husene står flere store telt som blir både bar og backstage. Her skal det bli konsert.



Friområdet innimellom husene som tilhører Nordlandsmuseet og utgjør friluftsmuseet har vært brukt til sammenkomster før, men ikke i denne størrelsen. Før i verden var det nok store ansamlinger av folk, men det var mest av typen hjemmesnekra scene, folkedans og trekkspill, og salgsboder for husflid. Det trengtes ikke høyspent med kapasitet på titallsvis av kilowatt, høye lysmaster og et dusin blå plast-doer.

 

Men sånt – og mye, mye mer – må til når et sted det aldri har vært moderne konsert på før skal bli fullt oppdatert arena for et helt symfoniorkester. Wien, Oslo, København og London og en god del andre byer har sine store utendørskonserter der et stort orkester er samlende kilde til underholdning og kulturell glede. Nå skal det bli slik i Bodø også – Nordland Musikkfestuke har tatt mål av seg til at dette blir første men slett ikke siste gang.

En tradisjon, skal det bli.

 

Flittige riggere, frivillige, ansatte i staben – de myldrer i Bodøsjøen. Iblandet hundeluftere og andre turgåere – som selvfølgelig skal få lov til å slippe igjennom så lenge det er mulig.

– Her blir backstage i det teltet og langsmed hele her blir det servering, forklarer Maja, Andreas og Markus mens de farer rundt – en av dem med ei spraymalingsflaske. Det ser ut til at det er veldig artig å lage figurer på bakken med den spraymalinga. Men det er en del av jobben til disse som for tida er de mest dedikerte fest-makerne du kan finne i Bodø.

Men hensikten er å vise hvor det skal settes opp store lysmaster med kraftig lys – så folk skal kunne finne veien hjem når det er slutt – for da tennes de.

Eller hvis det skjer noe spesielt.

Sånt hadde de ikke i Bodøsjøen «i gamle dager». Ikke lyslenker som skal vise vei til do, heller. For det var ingen do. Nå er de blå, og de er mange.

De har stålkontroll. Folk fra staben jobber side om side med frivilige som er med på sjauing.

Foto: Jørgen Mathisen