Roland Pöntinen har hatt flere konserter i Bodø tidligere, dette bildet er fra en konsert i 2013 der han også ga publikum en uforglemmelig opplevelse fordi han både spilte fantastisk og fortalte fascinerende.

De fleste som har vært på en konsert med pianisten Roland Pöntinen (54) husker det for ettertiden. Han er en pianist i verdensklasse som ikke bare spiller, men som også er en uforglemmelig forteller. Konserten med han søndag bør være et «must».

Tekst og foto: Jørgen Mathisen

– Den verbale delen av konserten er en del av den gode kontakten mellom meg og publikum, forteller Roland Pöntinen.

– Jeg gjorde det ikke tidligere, trodde jo som de fleste andre pianister at musikken taler for seg selv. Men for noen år siden begynte jeg med det, og det viste seg jo at det var en suksess mange steder. Roland Pöntinen gir litt musikkundervisning og litt personlige refleksjoner foran og etter hvert musikkstykke han spiller.

– Det gir en ekstra kontakt med publikum, og jeg føler at jeg kan gi litt ekstra gjennom dette. Det jeg har fått av tilbakemeldinger på dette har vært overveldende, sier han.

 

Stormen, Strindberg og Shakespeare

Den første delen av konserten søndag er Ludwig van Beethovens store pianosonate «Stormen». Når vi snakker med Pöntinen om den på forhånd begynner han straks å fortelle:

– I Sverige kalles den bare for «Spøkelsessonaten», og det kommer av at den er et viktig element i forfatteren August Strindbergs kammerspill med samme navn. Strindberg mente å høre ånder som snakket til han i denne musikken. Det er uvanlig musikk for sin tid, og Beethoven selv henviste til skuespillet Stormen av Shakespeare når han ble spurt om bakgrunnen for musikken, forteller Pöntinen, som sikkert kommer til å fortelle mer enn dette søndag.

Det er for øvrig første gangen Stormen av Beethoven spilles i Stormen i Bodø.

– Musikken er fylt av mystikk, den er merkelig og dramatisk og vakker, spektakulær og virtuos, fascinerende og følelsesfylt, sier Roland Pöntinen.

 

Recital

På fint heter en slik konsert Pöntinen gir en recital. Det betyr egentlig en resitasjon, et begrep man kjenner fra teateret. En skuespiller resiterer en tekst, for på den måten å gi publikum en ekstra sterk, nær og god opplevelse. Og det er akkurat det som skjer når Roland Pöntinen er på podiet. Han elsker recitasjonsformatet, der han kommer i nærkontakt med publikum både gjennom klaverspillet og ikke minst innledningene til hvert enkelt stykke.

Han gjør konserten så spesiell fordi han forteller om musikken innimellom, på en slik måte at det blir lærerikt og underholdende, uansett forkunnskaper.

Han gir bakgrunnen for musikkstykkene, setter dem inn i en samtid, og han forteller om komponistene, og hva slags beveggrunner som kan ha gjort at de skrev akkurat denne musikken akkurat da.

Slik blir det hele veien under denne konserten søndag. Foruten Beethoven står både Franz Liszt, Debussy og Chopin på programmet. Her blir både Wiegenlied og etyder, nocturner og preludier, og «Piken med linhåret» dukker også opp

 

«Vanskelig» finnes ikke

Pöntinens kunst er stor i den mangslungne formidlingen av de kjente klaverkomponisters verker. Du glemmer rent å legge merke til partiene hvor han også viser fram sin tekniske virtuositet.

Det er som begreper som «vanskelig» eller «teknisk utfordrende» ikke eksisterer for han. Pöntinen behandler tangentene som om det skulle være hans helt ubesværlige lekesaker som han ikke behøver å ha annet forhold til enn behagelig moro. Samtidig tryller han fram klanglige underverker på en slik måte at du kan ikke tro det er mulig.

 

Det blir en klaver-fest.

Pöntinen er hjertevarm virtuos, en pianist som behersker hele spekteret av følelser og teknikk. Når han spiller veldig kjent og i og for seg relativt enkel musikk gjør han det som om det skulle være et flunkende nytt verk han spiller, både for han og for oss. Når han spiller kjempevanskelig, intrikat musikk med massevis av lange løp opp og ned, viser han at det går an å legge følelser inn også når fingrene løper i rasende fart over omtrent samtlige tangenter på klaviaturet.

Du vil måpe. Dette blir en klaver-fest, det kan vi love.