Jeg hadde ikke trodd at festivalprofil Frode Fjellheim skulle få hele torget i Bodø til å joike under åpningen lørdag. Jeg hadde heller ikke trodd at Nordland Musikkfestuke skulle klare å fylle det samme torget med spinningsykler, og på dem villige syklister. En tidlig ettermiddagsstund, midt i uka.

TEKST: SVEIN SNEFJELLÅ, FOTO: HENRIK DVERGSDAL

 Men her sitter vi da, på sykkelen, på torget. Jeg har han som fikk alle til å joike, på høyresiden. Frode Fjellheim og jeg har lagt oss i andreposisjon. Jeg tar hjulet til frivilligkollega Kjell Jensen og vi er i gang.

Det er det med spinning at du kommer raskt opp i høy puls. Det er også det med spinning at det gjerne foregår til taktfast popmusikk. Denne onsdagen på torget er det  klassisk spinning. Og ikke bare det: Live klassisk spinning. Musikere fra Musikk i Nordland drar oss gjennom oppvarmingen og inn i et tangolandskap som krever både fart og stigninger.

 

PREMIERE

Festivalprofilen holder godt følge. Jeg vet han er syklist, men han har aldri sittet på en spinningsykkel før.

Instruktørene Ainee og Hilde veksler med å holde det 125 mann og kvinner store feltet samlet og i høyt tempo. Regnet tidligere på dagen er erstattet av sol. Hele feltet smiler og er med på instruktørenes veivalg og fart. Jeg har jukset, litt. Jeg sier det som det er. Jeg har vært en lidenskapelig spinner, men det er noen år siden. Derfor har jeg tatt fire privattimer for ikke å ramle av et ritt der det viser seg at TV2 sender fra. På direkten.

 

FULL FART

Det går greit, konstaterer jeg overraskende. Pulsen når 157, 87 prosent av maks.

Det er nå Atle Sponberg og Knut Erik Sundquist overtar som fartsholdere. Om fele og kontrabass høres rolig ut, er det alt annet enn det når Sponberg/Sundquist setter fart. Fortere? Spør bassisten og får et rungende ja fra feltet. Man skal ikke gi Knut Erik Sundquist slike friheter. Det går unna så det hviner.

Etter 45 meter ser vi målseilet og spurter inn. Alle raske hjerteslag og forbrente kalorier til tross. Vi er ikke kommet av flekken.