Giovanni Antonini spiller på et intrument svært mange i Norge kjenner til og vet hvordan man frambringer lyd på. Likevel er de ikke så veldig mange som er så glade i det instrumentet. Men i barokken var blokkfløyta et instrument med topp popularitet.

TEKST OG FOTO: JØRGEN MATHISEN

 

- Ja, jeg vet at alle skolebarn i Norge har måttet prøve å spille blokkfløyte, men det er verken blokkfløytas eller barnas feil at det ikke har blitt populært. Det handler om musikkopplæring, om lærernes kunnskaper, og selvfølgelig om den enkeltes musikalitet, sier Giovanni Antonini i en samtale med han tidligere på dagen, før konserten. Han har ikke en gang rukket på bli varm på fingrene etter å ha spilt solo under torgkonserten tirsdag.

 

Virtuos

Giovanni Antonini er leder for barokkorkesteret Il Giardino Armonico og ofte solist med det – på blokkfløyte. Han er virtuos på det instrumentet og kjent for det i store deler av verden. Antakelig en av de beste i verden på dette instrumentet.

Tirsdag 9. august var det konsert med han og orkesteret og cellosolist Giovanni Sollima i Stormen, det var fullsatt og det var igjen en dundrende suksess for Nordland Musikkfestuke 2016.

 

Veldig populært

- Instrumenter behøver ikke være så innviklede, bare se på hva som finnes av tradisjonelle instrumenter på det afrikanske kontinentet. De spilles på med høy kvalitet og på bakgrunn av lange tradisjoner, sier Antonini.

- Hva tror du det kommer av at barokkmusikk har blitt så populært i løpet av de siste seks-sju tiårene?

- Det skjedde mye med både forskning og utvikling av mer autentiske spillestiler etter annen verdenskrig. Det har vært en stadig framvekst av fascinasjon for gmmel musikk, og man har ønsket å gjøre den ekte, samtidig som man har ønsket å ta vare på og dyrke den skjørheten som finnes i denne musikken. Det handler både om estetikk og teknikk, sier Giovanni Antonini.

 

Kreativitet og originalitet

- Ingen vet jo sikkert hvordan barokkmusikk ble framført?

- Nei, men vi som spiller den nå må forestille oss hvordan det ble gjort, og samtidig må vi vise kreativitet og originalitet. Dessuten finnes det jo altså en del nyere forskning på temaet, for eksempel at det ikke finnes noe entydig svar. For eksempel vet vi at musikk ble framført på forskjellig vis i Venezia og Napoli, det ser vi på det som finnes av noter, forklarer han.

- Men populært var det?

- Absolutt, men antakelig mest blant fiffen, og i hoffet hos de forskjellige kongene – som det var mange av i Italia – som hadde musikere og komponister ansatt. De kom ikke bare fra Italia, men fra mange land i Europa, som gjerne reiste dit det var viktig kulturutvikling.

 

Fra matematikk til kruseduller

Alle som var i Stormen hadde god mulighet til å føle på den storheten som ligger i den tandre musikken med de ofte spinkle instrumentene. Og i tillegg fikk man lære noe om musikkutviklingen på 1500- og 1600-tallet, for Il Giardino Armonico spilte både rennessanse- og barokkmusikk denne gangen. Det vil si alt fra den rettlinjede, nesten matematiske tidligmusikken musikken og helt over i den løsslupne, med masse forsiringer – ja nesten kruseduller.