Fra drømmemusikk til nesten metal – festivalprofil Frode Fjellheim med Nordnorsk Symfoniorkester og flere solister både vokalt og instrumentalt kunne innkassere en kjempesuksess i Stormen mandag kveld.

Tekst: Jørgen Mathisen

Foto: Henrik Dvergsdal

 

Det er sjelden å høre symfoniorkester med joikende solister, men det var det mye av i denne konserten, som var et av festivalprofil Frode Fjellheims hovedposjekter under Nordland Musikkfestuke 2016.

Stort samisk område

To satser fra en messe Fjellheim har laget innledet konserten, deretter kom en urframføring kalt The Silent Voices.

- Det samiske området er veldig stort, og Nordnorsk Symfoniorkester som bor i Bodø og Tromsø er sånn omtrent i midten. Derfor har jeg tatt med joiker både fra den nordligste og den sydligste delen av det samiske området, pluss lit øst-samisk. Og så er det med en fest-joik for orkesteret også, sa Frode Fjellheim i introduksjonen til verket.

Han forklarte også at verket henspiller på gamle og kanskje nå tause sydsamiske joiker, og han sa han har ”latt dem ulme i bakgrunnen”.

Musikk av Drecker også

Og det ble sydsamisk joik med elektronisk hjelp, og med hjelp av sologitaristen Ronni Le Tekrø, sangerne og joikerne Anneli Drecker, Marja Mortensson og Grete Daling. Sistnevnte driver sammen med Fjellheim verdens eneste joikestudium, ved Steinkjer-avdelingen av Nord Universitet, og Fjelheim passet på å reklamere lit for det også.

De fleste verkene som ble framført på konserten var Fjellheims, men han hadde også tatt med to kmposisjoner av Anneli Drecker, den ene med så fett komp at det nesten låt som metal-musikk.

Orkesterjoik

Konserten som Fjellheim har formet og satt sammen i sin helhet ble et uniket samspill mellom han på sang, joik og strupelyder pluss keyboards, de tre sangere/joikerne, solo-rocke-gitaristen og symfoniorkesteret, pluss Jonas Knutsson på saksofon og Snorre Bjerck på perkusjon og trommer.

- Det er så fint å få være her og spille sammen med alle disse, sa Fjellheim til publikum underveis, og konserten ble avsluttet med musikk som handlet om ”det som kommer til syne, noe som har vært borte lenge”, og om hellige fjell, før den forrykende avslutningen som Fjellheim også kalte en orkesterjoik, The Orchestral Trance. Komposisjon og framføring levde opp til navnet.

Se alle bildene fra konserten "The Orchestral Joik Project" i egen sak.