De har verdensomspennende ry, og de lever opp til det. De er ikke verdens mest kjente og verdens mest utgitte orkester for ingen ting.

Tekst: Jørgen Mathisen

Foto: Henrik Dvergsdal og Jørgen Mathisen

Academy of St. Martin in the Fields og Håkan Hardenberger som solist fikk så mye stående trampeklapp i Stormen under åpningskonserten lørdag kveld at det var på linje med popidoler. Her var bravorop hele veien og så entusiastisk var publikum at mange klappet mellom hver eneste sats.

Storsalen i Stormen vr fylt til siste stol, det vil si nærmere 900. Så smekkfullt var det at billettkotrollen innenfor døra ikke klarte å ta unna alt da storinnrykket kom. Dermed ble det kø langt ut i gata.

Etter konserten ga orkestermedlemmer og leder Tomo Keller uttrykk for at det bare var artig at publikum var så entusiastiske. Vanligvis er ikke klapping etter hver sats ansett som «pent» i en konsertsal. Her var det spontant og velment.

Håkan Hardenberger var veldig godt fornøyd med Stormens store sal og akustikken der (på bildet sammen med Stormen-direktør Rolf-Cato Raade).

Stor variasjon

Programmet til Academy of St. Martin in the Fields sammen med den svenske stjernetrompetisten spente fra brå barokk til mjuk Mitchell, her var søt sordin og her var flygelhorn i nye høyder, her var velkjent Bach og like velkjent Samuel Barber (hans verdensberømte Adagio for strykere), Og det var en konsert som for det meste inneholdt musikk fra det 20. århundre, iørefallende harmonisk musikk som fikk en til å spisse ører.

En dundrende suksess som var den offisielle åpningskonserten – i Stormen. Og den var fylt til siste stol.